Verdensdagen for psykisk helse

I dag er det verdensdagen for psykisk helse og det er kanskje ikke så dumt å benytte anledningen til å reflektere litt ekstra rundt dette temaet, her vi sitter inntullet i ullpledd i høstmørket, med stearinlys tent i hvert hjørne. For høsten er jo så innmari kos, ikke sant? Er det ikke stearinlys og ullpledd så er det toppturer i det vakre høstfjellet- veldokumentert på Facebook. Julen nærmer seg også med stormskritt, og det finnes jo ikke noe koseligere enn julen? Jeg handlet ferdig julegaver i juli jeg, har du ikke startet?!
Nuvel.. Oppfatningen av at hver mandag er en stor energibombe, at høsten er bare kos og mys, og at alle hjerter gleder seg i julen, får nesten rosabloggerne ha for seg selv. Resten av oss lever i den virkelige verden som består av flere farger enn rosa. Noen ganger kan den også være grå og svart.

Jeg syns det blir stadig det blir viet mer oppmerksomhet til lidelser knyttet til psykisk helse i media. Men kanskje er det ennå ganske tabu? Slik det ofte er med skjulte lidelser. Vi leser at vi nordmenn dør av alkohol, røyk og overvekt. Men hva er det som får folk til å drikke seg i hjel, kjederøyke, og spise på seg dårlig helse og hjertesykdommer? Nettopp, psykiske lidelser.

Svært mange av oss vil oppleve ensomhet og depresjon i løpet av livet, selvfølgelig i varierende grad. Ett nærliggende eksempel i disse høsttider; tenk hvor stor kontrasten mellom lange sommernetter og høstkveldene er- vi ser jo nesten ikke dagslys i disse dager. Det er jo ikke rart vi kan bli litt deppa. Selv kommer jeg fra en liten bygd der solen forsvinner helt i vintermånedene. Hvor gammel jeg var da jeg skjønte at solen forsvant hvert år fordi vi bodde i en V-formet dal, og ikke fordi vi bodde langt nord, skal jeg ikke fortelle. Jeg var hvertfall gammel nok til at det er skikkelig flaut ;)

I denne V-formede dalen, ikke langt nord, var det masse flott natur. Og selv om jeg som regel syntes det var dritkjipt å bli med foreldre og plagsomme småbrødre på fjelltur den gang er det noe jeg er svært glad i nå. Fordi det er godt for den fysiske helsa. Men mest fordi det er godt for hodet å være ute i naturen. Du får tenkt masse, eller du tenker på absolutt ingenting. Du mestrer å tenne et bål, eller du får ikke fyr på én eneste kvist. Du går tre mil og slår rekorden din, eller du snur etter ti meter, setter deg på en stein og spiser lunsjen din. Poenget er at man får et fokus på her og nå. Blås i kurs og selvhjelpbøker; det blir søren ikke mer mindfullness enn det der.

En tur ut, liten eller lang, kan gi den psykiske helsen en ordentlig boost. Og kanskje får du lagt ut et skrytebilde på Facebook fra det vakre høstfjellet også ;)

Endelig fremme i Kvalvika: u-dusja på n'te dagen, masse grå hår i etterveksten, svett. Og veldig lykkelig. 

Skogstur i mørket

Nok en flott høstdag i Oslo med sol fra morra te kveld. Det er lett å glemme at det faktisk blir ganske kaldt om kvelden og ikke minst at det blir mørkt mye tidligere. Jeg glemte i alle fall dette, og dermed ble kveldsturen i mørkeste Groruddalen nettopp det: mørk. Men likefullt en trivelig tur, og bare bittelitt skummel.
Vi startet på stallen på Ellingsrud og gikk skogsstien opp til Haukåsen og "kula"- et radiotårn som kan sees fra omtrent hele Oslo. Ned fra "kula" tilbake til bilen fulgte vi en skogsvei, og da vi kom til Mariholtet hadde vi til og med lys veien hjem. Luksus!

En fin tur som jeg skal prøve å gå på nytt, men da i dagslys ;) Opplevelsen av å være alene i mørket i skogen gjorde også at jeg stryker det ene målet mitt for høsten: Å sove alene i telt ute. No way! Skogstur i mørket får være nærme nok..

Noen hårete mål for høstens prosjekt:

Sove ute i telt alene for første gang


Ellers blir formen sakte men sikkert bedre, selv om jeg fremdeles peser som en hval i oppoverbakken og joggetempoet på mølla er nivå 6.