Verdensdagen for psykisk helse

I dag er det verdensdagen for psykisk helse og det er kanskje ikke så dumt å benytte anledningen til å reflektere litt ekstra rundt dette temaet, her vi sitter inntullet i ullpledd i høstmørket, med stearinlys tent i hvert hjørne. For høsten er jo så innmari kos, ikke sant? Er det ikke stearinlys og ullpledd så er det toppturer i det vakre høstfjellet- veldokumentert på Facebook. Julen nærmer seg også med stormskritt, og det finnes jo ikke noe koseligere enn julen? Jeg handlet ferdig julegaver i juli jeg, har du ikke startet?!
Nuvel.. Oppfatningen av at hver mandag er en stor energibombe, at høsten er bare kos og mys, og at alle hjerter gleder seg i julen, får nesten rosabloggerne ha for seg selv. Resten av oss lever i den virkelige verden som består av flere farger enn rosa. Noen ganger kan den også være grå og svart.

Jeg syns det blir stadig det blir viet mer oppmerksomhet til lidelser knyttet til psykisk helse i media. Men kanskje er det ennå ganske tabu? Slik det ofte er med skjulte lidelser. Vi leser at vi nordmenn dør av alkohol, røyk og overvekt. Men hva er det som får folk til å drikke seg i hjel, kjederøyke, og spise på seg dårlig helse og hjertesykdommer? Nettopp, psykiske lidelser.

Svært mange av oss vil oppleve ensomhet og depresjon i løpet av livet, selvfølgelig i varierende grad. Ett nærliggende eksempel i disse høsttider; tenk hvor stor kontrasten mellom lange sommernetter og høstkveldene er- vi ser jo nesten ikke dagslys i disse dager. Det er jo ikke rart vi kan bli litt deppa. Selv kommer jeg fra en liten bygd der solen forsvinner helt i vintermånedene. Hvor gammel jeg var da jeg skjønte at solen forsvant hvert år fordi vi bodde i en V-formet dal, og ikke fordi vi bodde langt nord, skal jeg ikke fortelle. Jeg var hvertfall gammel nok til at det er skikkelig flaut ;)

I denne V-formede dalen, ikke langt nord, var det masse flott natur. Og selv om jeg som regel syntes det var dritkjipt å bli med foreldre og plagsomme småbrødre på fjelltur den gang er det noe jeg er svært glad i nå. Fordi det er godt for den fysiske helsa. Men mest fordi det er godt for hodet å være ute i naturen. Du får tenkt masse, eller du tenker på absolutt ingenting. Du mestrer å tenne et bål, eller du får ikke fyr på én eneste kvist. Du går tre mil og slår rekorden din, eller du snur etter ti meter, setter deg på en stein og spiser lunsjen din. Poenget er at man får et fokus på her og nå. Blås i kurs og selvhjelpbøker; det blir søren ikke mer mindfullness enn det der.

En tur ut, liten eller lang, kan gi den psykiske helsen en ordentlig boost. Og kanskje får du lagt ut et skrytebilde på Facebook fra det vakre høstfjellet også ;)

Endelig fremme i Kvalvika: u-dusja på n'te dagen, masse grå hår i etterveksten, svett. Og veldig lykkelig. 

Skogstur i mørket

Nok en flott høstdag i Oslo med sol fra morra te kveld. Det er lett å glemme at det faktisk blir ganske kaldt om kvelden og ikke minst at det blir mørkt mye tidligere. Jeg glemte i alle fall dette, og dermed ble kveldsturen i mørkeste Groruddalen nettopp det: mørk. Men likefullt en trivelig tur, og bare bittelitt skummel.
Vi startet på stallen på Ellingsrud og gikk skogsstien opp til Haukåsen og "kula"- et radiotårn som kan sees fra omtrent hele Oslo. Ned fra "kula" tilbake til bilen fulgte vi en skogsvei, og da vi kom til Mariholtet hadde vi til og med lys veien hjem. Luksus!

En fin tur som jeg skal prøve å gå på nytt, men da i dagslys ;) Opplevelsen av å være alene i mørket i skogen gjorde også at jeg stryker det ene målet mitt for høsten: Å sove alene i telt ute. No way! Skogstur i mørket får være nærme nok..

Noen hårete mål for høstens prosjekt:

Sove ute i telt alene for første gang


Ellers blir formen sakte men sikkert bedre, selv om jeg fremdeles peser som en hval i oppoverbakken og joggetempoet på mølla er nivå 6.

Kveldstur i nærområdet: Langvannet rundt

Kickstarten i Lofoten= check! Hva nå?

Kveldsturer i nærområdet er en fin oppvarming til de litt mer heftige markaturene. Denne mandagen ble det en tur rundt Langvannet, som er en liten innsjø i Lørenskog. En runde rundt vannet er cirka fire kilometer.

Det er bygd opp en fin turvei rundt hele vannet med flere utsiktsplatåer (dog litt dårlig belysning nå som høsten sniker seg innpå).

En dag blir det kanskje jogging rundt vannet, men det ble det ikke idag ;)

Kickstarten: Lofoten

10 dager med telting i Lofoten- for en kickstart på "prosjekt-komme-i-form-ute"! Å besøke Lofoten har vært en stor drøm i mange år. Flott natur- det beste landet vårt har å by på. Etter å ha pratet med moren min om en Lofottur i ørten år var billettene plutselig bestilt. Oslo-Bodø-Stamsund. Det føltes ut som jeg skulle til den andre siden av kloden.

Sekken var pakket. Klær, telt, sovepose, liggeunderlag. Var det grisekaldt eller varmt, hadde jeg pakket for lite, for mye? En god blanding av alt viste det seg. Det jeg lurte mest på var vel; kom vi til å klare en telttur i Lofoten eller kom vi til å gi opp og booke et rom?

Vi hadde selvsagt jukset litt (det er lov). Etter å ha tatt Hurtigruta fra Bodø til Stamsund (5 timer) tok vi buss til Leknes og hentet en leiebil der. For alle som kanskje vurderer en tur til Lofoten (og det bør dere) så erfarte vi at dette var en ganske kronglete måte å komme seg dit på, spesielt med stor sekk. Selv om Hurtigruten var en flott båttur med høy harry-turist-faktor. Det virket mye enklere å ta hurtigferge fra Bodø til Moskenes (ca. 3 timer). På Moskenes-havna kan man leie bil og det er en fin campingplass i nærheten dersom man ankommer sent på kvelden og er keen på vin i teltet- kjapt.

Utsikt fra Hurtigruta. Kan ikke klage på været :)

I Bodø og på båtturen over var det strålende sol og 20 grader. Det blir en lek å sove i telt i dette været, tenkte jeg. Da vi satte føttene våres på Lofotjord var temperaturen en annen. Overskyet, regntungt og kaldt. "Skal dere sov i tælt?! Dere søringar e gærne" fikk vi høre av mannen som vi leide bil av. Stadig mer motløse fylte vi opp bilen med matvarer og søkte etter campingplasser i nærheten av Leknes. Vel fremme, etter en lang dag, feiget vi ut. Vi leide en liten campinghytte i stedet for å slå opp teltet...

Dagen etter våknet vi til strålende sol. Energien og motivasjonen var tilbake for fullt- i natt skulle vi sove i telt! Vi kjørte fra Leknes til Hauklandstranda (ca femten minutter).

Første natten ute i det fri ble friluftstelting på Hauklandstranda! For en drøm. Strålende sol, passe mengde med andre campere og gode turmuligheter i nærheten.

ENDELIG fikk jeg tatt et "utsikt fra teltet"-bilde som jeg hadde drømt om ;)

Jeg er stolt av å si at vi sov i telt resten av turen! Bortsett fra den siste natten i Bodø, da mamma ba innstendig om en natt på hotell. Vel unt! Lofoten var alt og mer vi hadde drømt om, og vi testet mange ulike teltplasser, og gjorde oss mange erfaringer til neste telttur. Det var strålende sol hele tiden- man kan ikke be om mer. Det ble en del instagrambilder med #lykke #liveterbestute for å si det slik ;)

Kveldstur fra Hauklandstranda til Utakleiv, en strand med gode surfefohold. Ca ti km. Superfin tur og god sti!

Ramberg

Nødvendig tursnack

Delte meninger i leiren om dette er "snacks" men et flott bilde ble det iallefall

Wow. Bare wow. Kvalvikstranda i strålende sol

En stykke fornøyd turidiot, bittelitt klokere på friluftslivet

 

Mål for høsten 2016

Noen hårete mål for høstens prosjekt:

Komme i form

Sove ute i telt alene for første gang

Lære å bruke primus

Tenne et bra bål

Fange en fisk

Få med kjæresten på telttur

Finne ut av hvordan man pakker smart til tur

Takle høydeskrekken (til en viss grad) ;)

Bli trygg på meg selv i naturen og med friluftslivet

Lære meg å lage sunn, god og enkel turmat

Og et siste, VIKTIG punkt: Ikke helle glovarmt vann fra bålkanna over hånda mi igjen.

Turidioten

Etter en heller trist sommer med mye dårlig vær, null planer, og en småsyk kjæreste, endte jeg opp som den verste sofapoteten. Og i mitt livs verste form.

I mangel på sol og strandliv ble underholdningen til kebaben hver kveld noen episoder av "Monsen på tur". Et skikkelig feel-good program, og Monsen, seriøst, for en fyr. Turgleden lyser av han for hvert steg han tar. Etter å ha pløyd gjennom samtlige av Monsens TV-serier så jeg lyset (evt. så ble jeg hjernevasket til å tro at dette var noe jeg også kunne få til).

Jeg skulle komme i form- ute i naturen. Ikke lenger et støttemedlem på treningssenteret, ikke mer kebab på sofaen.

I barndommen var jeg en del ute, men jeg er ganske sikker på at det var noen andre enn meg som satte opp teltet og fyrte opp bålet da. Jeg er med andre ord ganske grønn når det kommer til friluftsliv. Jeg er mørkredd, har høydeskrekk og angst for at primusen skal eksplodere. Men den som intet våger...

Jeg trengte en skikkelig kickstart og det fikk jeg. Min mor og jeg dro på telttur til Lofoten. Ganske så ambisiøst for to frøkner som ikke har sovet i telt på 20 år. Men sammen er vi dynamitt, godt hjulpet av kartongen med rødvin i sekken (jeg hadde lett ofret liggeunderlaget i bytte mot den kartongen.

Tilbake i Oslo, bittelitt sprekere, og full av myggestikk, gjenstår det å se: Blir jeg "Laila Monsen" i høst, eller blir det sofa og Netflix hver kveld?